A-magasinet har en lang artikkel om M.E. idag, her er et lite utdrag (jeg velger bevisst å trekke frem det jeg ser på som positivt.) Jeg er liksom så lei av alt det negative man til stadighet leser om denne sykdommen. Det trekker en bare ned, noe jeg ser på som lite nyttig. Vel, here we go:
“Vegard Bruun Wyller, lege, forsker og medlem av kompetansenettverket, er blant dem som mener at ME kan utløses og vedlikeholdes av både biologiske og psykologiske forhold.
– Dette er komplekst og sammensatt. Men sånn er det jo med mange sykdommer. Ingen er i tvil om at hjerteinfarkt er fysisk. Samtidig er ingen uenig i at stress øker risikoen for å rammes.
Saugstad synes at lange møter med masse prat og få konkrete tiltak, er et større problem for kompetansenettverket enn psykosomatikeres påståtte dominans.
Uansett: Ifølge Saugstad er situasjonen nå kritisk.
– De dårligste har fått det verre. Dette er et stort, svart hull, konkluderer han.
Lightning Process.
I tilfelle et svart hull som pasienter nå spretter opp fra i hopetall, plutselig og mirakuløst helbredet etter tre dagers kurs i den alternative behandlingsformen Lightning Process. Over 2000 nordmenn har hittil vært hos opphavsmann Phil Parker i London. Han hevder at 85 prosent av dem som gjennomfører treningsprogrammet hans, blir friske.
Én av dem er den tidligere VG-journalisten Live Landmark (40). Hun var ME-syk i fire og et halvt år. Det meste av tiden måtte hun ligge i sengen. På et tidspunkt var hun overbevist om at hun kom til å dø.Da hverken tradisjonell medisin, healere eller kosttilskudd for 10 000 kroner måneden hjalp, bestemte hun seg for å prøve Lightning Process.
– Det oste jo hjernevask, men på det tidspunktet var jeg villig til å tro på Donald Duck, forteller hun.Etter første kursdag erklærte hun seg frisk og dro på shopping, restaurant og pub. Fire uker senere var hun omtrent symptomfri. Siden har hun ikke brukt en krone på egen helse.
Derimot har hun brukt 200 000 kroner og to år på å reise i helgeskyttel til London og utdanne seg til avansert LP-instruktør.
I fjor startet hun, sammen med kollega Vibeke Hammer, firmaet AktivProsess. Til nå har de holdt over 80 kurs i Norge for bortimot 500 mennesker.
Da de begynte, hadde de det norske markedet for seg selv. Nå begynner de å få konkurranse. I høst vil totalt 50 nordmenn ha gjennomført instruktørutdannelsen i London. 15 av dem har bakgrunn som helsepersonell. Bergen Diakonissehjem har nylig søkt statlige midler for å bygge opp landets første senter for LP-behandling av ME-syke.
Der tro flytter fjell.
Klokken er 09.00 og i første etasje hjemme hos Live Landmark i Bærum sitter seks spente kvinner og én nervøs mann. Den yngste er i 20-årene, den eldste rundt 50. Samtlige tror fullt og fast at de i løpet av tre dagers intens opplæring skal få samme fenomenale resultat som instruktøren.
Her er det nemlig ikke plass for usikkerhet. Bare de som er overbevist om at LP virker og kan gjøre dem friske, får betale de 15 000 kronene det koster å delta. Noen av de syv får avgiften dekket av arbeidsgiver, andre av forsikringsselskapet eller Nav.
Statistisk er sjansen for å lykkes god. Overlege Ketil Berstad har denne våren analysert en spørreundersøkelse blant Aktiv Prosess’ 200 første deltagere. 15 uker etter at kurset var ferdig, rapporterte 97 prosent om bedret livskvalitet. På en skala fra 0-10 steg snittverdien fra 3 til 8. De gikk fra 15 timer i sengen til 9. Nesten alle de tidligere så syke barna var tilbake i full skolegang.
– Ikke vet jeg hvordan de får det til, men Landmark og Hammers resultater er helt, helt fantastiske, sier Berstad.
Intenst.
Selv har jeg fått følge et helt kurs som observatør. Jeg ville garantert ikke sluppet gjennom det trange nåløyet for deltagelse, til det er skepsisen min for stor. Og eksjournalist Landmark legger ikke akkurat listen lavt:
– Om tre dager vil tilværelsen deres være endret for alltid, jeg skal gi dere nøkkelen til et liv dere elsker. Hvis dere gjør prosessen som dere skal, og når dere skal, vil dere lykkes, lover hun.Men langsomt, i takt med at de bleke, slitne deltagerne får farge i kinnene, merker jeg at skepsisen blandes med fascinasjon. For til tross for at Landmark maner frem en intens, nesten evangelisk stemning der deltagerne jubler og gråter om og for hverandre, er new age-faktoren lav.
Jeg har undertegnet en taushetserklæring for å få være til stede – det blir vanskelig å kreve 15 000 kroner hvis A-magasinet i detalj røper kursinnholdet – men det hele er lite mystisk. Elementær psykologi og grunnleggende fakta om hjernens nevrologi settes systematisk sammen til en bruksanvisning: Ved aktiv bruk av språk, tenkning og bevegelser er det mulig å filtrere vekk sykdommens symptomer og utvikle nye hjernebaner med nyttigere, positive følelser og responser.Med pedagogisk autoritet, og gjennom en rekke praktiske øvelser, prenter Landmark inn sin metode og sitt budskap.
– Dere trenger ikke hvile mer, sengen er for natten, så hva vil dere bruke denne kvelden til? spør hun entusiastisk når de syv sendes ut i sommeren etter første dag.
– Jeg vil gå tur, sier «Lene», en uføretrygdet kvinne i 30-årene som har hatt ME i fem år og tilbrakt det meste av døgnet i sengen.
Dagen etter kommer hun glisende inn i kjellerstuen og melder at hun ikke bare har gått; hun har løpt så hun er blitt svett!
Og siste kursdag – mens de andre kappes om å formidle at de har meldt seg inn i sportsklubb, kvittet seg med hodepine, vært på kino eller pub – løper hun ut i hagen og hopper hoiende på trampolinen.– Jeg er kvitt ME. Jeg har skjønt at jeg heretter kan gjøre akkurat hva jeg vil. Nå skal jeg hjem og planlegge fremtiden: Ferier, reising, dansing, håndball. Det kommer til å ta tid, men Live har lovet oss oppfølging. Jeg er ikke redd lenger!“
——————————————————————————————–
Med noen få unntak synes jeg dette var en veldig bra artikkel, kjempefint at de skriver så mye om LP og hvilke fantastiske resultater dette treningsprogrammet har for sykdommen M.E. 
