M.E. og Helhetsmedisin

Denne artikkelen sto på trykk i VG’s papirutgave 17.02.2008

Det er en økende erkjennelse blant leger for at pasienten og hans plager må forstås som en helhet og at det å skille skarpt mellom kroppslig og psykisk lidelse gir en snever forståelse av mennesket.

Men av og til kan det være vanskelig å få gjennomslag for et slikt syn, både hos kolleger og pasienter.

La oss se på noen vanlige eksempler fra legekontoret. Hodepine skyldes som oftest spenninger i muskulaturen. Disse forårsakes gjerne av ulike typer belastninger, for eksempel for lite mosjon og søvn, for lavt væskeinntak og bekymringer på jobben eller hjemme.

Depresjon er en følelsesmessig forstyrrelse som ofte gir kroppslige symptomer. Nedsatt appetitt og kraftløshet er en del av sykdomsbildet.

Stress kan gi reaksjoner med skjelving, hjertebank, hyppig vannlating og endret fordøyelse.

Oppfatningen av at mennesket består av en objektiv og en subjektiv del har vi fra de gamle filosofer på 1700-tallet, først og fremst fra Emmanuel Kant. Han beskrev kroppen som målbar og forståelig, mens resten av mennesket var det irrasjonelle og følelsesstyrte, som om mennesket besto av to deler uten innbyrdes sammenheng. Denne forståelsen har siden preget hele vår kultur, og har vært svært bestemmende for utviklingen av vestlig medisin.

En av de største utfordringene i fastlegens hverdag, er møtene mennesker med store og sammensatte plager som ofte ikke gir opplagte forklaringer, for eksempel ulike utgaver av smertetilstander og langvarig uforklarlig tretthet og kraftløshet. Undersøkelsen av pasienten viser at kroppen er normal, blodprøvene avkrefter sykdom i de indre organer, og tilstanden oppfyller ikke kriteriene for diagnosen depresjon. Fysioterapi og tabletter hjelper ikke, pasienten er ute av funksjon og legens tradisjonelle metoder kommer til kort.

Noen pasienter kan dele forståelsen av at slike symptomer kan forårsakes av dårlig trivsel, mens andre nærmest føler seg mistenkeliggjort om legen foreslår en slik sammenheng.

«Det er ikke bare psykisk, det er noe galt i kroppen min!» sier de. Underforstått: Dette må ha en rent kroppslig grunn, og påstår du noe annet anerkjenner du ikke plagene mine som reelle.

Nyere forskning har gitt oss bedre grunnlag for å forstå hvordan følelsesmessige påkjenninger og slitasje over tid aktiverer både nervesystemet og de hormonelle reaksjonene som sammen styrer hjertet og kretsløpet, fordøyelsen og de indre organer.

Denne kunnskapen forteller oss om sammenhengen mellom kroppen og følelsene, og dukker man ned i den, blir det vanskelig å beskrive noe som «bare psykisk» eller «rent kroppslig».

Det er denne kunnskapen som kan hjelpe oss videre i forståelsen av det som kalles Kronisk tretthetssyndrom, postviral utmattelse og myalgisk encefalopati (ME).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: