M.E. stress og autoimmun sykdom

21/10/2011

Alle M.E. pasienter har vel fått med seg den store nyheten som vi fikk servert på TV2-nyhetene og i mange nettaviser den 19.Oktober. Sakset fra Dagbladet: «To norske kreftleger ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen kan ha funnet en fungerende behandling av sykdommen ME, også kjent som kronisk utmattelsessyndrom.

De to forskerne har gjennomført et forsøk på 30 norske ME-pasienter, og to tredeler av dem som fikk behandlingen ble bedre, melder TV 2. Mange ble friske.

Forskningen startet da de behandlet en pasient som både hadde lymfekreft og diagnosen ME. Som en del av kreftbehandling fikk pasienten antistoffet Rituximab. Etter en stund ble ME-symptomene dramatisk svekket.

Halvparten av ME-pasientene studien rapporten er basert på, fikk saltvann. Den andre halvparten fikk Rituximab, ingen av dem visste hvem som fikk hva. Ti av de 15 som fikk medisinen opplevde en bedring etter mellom fire og sju måneder, og hos ni av ti av disse var bedringen ifølge forskerne «kraftig».

Blant de 15 som fikk saltvann fikk to betydelig effekt, mens én av dem opplevde kraftig forbedring.

Funnene presentert i rapporten tyder på at ME ikke er en psykisk sykdom, men en autoimmun sykdom, altså en fysisk sykdom der immunforsvaret angriper kroppen. »

Dette er selvfølgelig veldig gode nyheter for personer med M.E. Men det er kanskje ikke alle som er klar over at stress er selve triggeren for å utvikle autoimmun sykdom?

Følgende er sakset fra NHI.no : «Det synes å være klar sammenheng mellom HIV/AIDS og stress. Andre tilstander der bevisene for sammenheng er økende, er hos pasienter med øvre luftveisinfeksjoner, astma, herpesinfeksjoner, autoimmune sykdommer og sårtilheling.»

Så da kan man vel slå fast at adrenalinloopen er mer aktuell enn noen gang. Jeg registrerer også at tre personer i studien som fikk saltvann istedetfor ekte medisin ble bedre kun ved tankens kraft. En av personene som kun  fikk saltvann opplevde en krafig forbedring av sin M.E.

Konklusjon: Igjen så må man ta et skritt tilbake og se på hva som faktisk gjorde at man utviklet M.E. i utgangspunktet. At denne kreftmedisinen kan hjelpe M.E. pasienter til et bedre liv er selvsagt flott, men den fjerner nok ikke selve årsaken til alle M.E. symptomene, den bare undertrykker dem!

Her kan du lese mer om stress og autoimmun sykdom: Can Stress Cause Autoimmune Disease? Dr. Richard Weinstein Thinks So.

Stress as a trigger of autoimmune disease.

Enda en Solskinnshistorie om M.E. og LP

15/07/2009

Da kan jeg glede alle M.E-pasienter med nok en Solskinnshistorie. 38 år gamle Aina Grunnsund har fått livet tilbake etter LP-kurs. Grunnsund har hatt M.E. siden 2001 og sier selv, sitat:

– Jeg har en mann som har tatt seg av ungene, og i den veldige dårlige perioden min så hadde jeg en personlig assistent som hjalp oss med husarbeid, kjøring og handling. Livskvaliteten min var elendig, forteller 38-åringen.

Hun har jobbet intenst med LP for å oppnå disse resultatene. Hun var så ivrig etter å bli frisk at hun faktisk sto opp om natten for å gjøre øvelsene. Dette er rett og slett beundringsverdig. Sitat:

 Etter at hun kom hjem fra kurset jobbet hun med øvelsene hun hadde lært. Dag for dag merket hun fremgang ved at hun kunne bli litt mer aktiv. Hun jobbet veldig hardt og i starten stod hun også opp om natten for å gjøre øvelsene hun hadde lært.

Nå har hun kjørt bort rullestol og andre hjelpemidler som hun trengte da hun var syk. Hun har stor tro på at hun en dag er tilbake i arbeidslivet.

– Jeg føler jeg har fått livet mitt tilbake, det å kunne delta på ting, kunne følge sønnen min barnehagen, være med på skoleavsluttning, dra på matbutikken, kjøre bil, synge og være med kor, og bare det å kunne gjøre husarbeid og holde hjemmet hyggelig.

Veldig hyggelig å lese dette, artikkler som denne gir håp til andre M.E-pasienter og ingenting er bedre enn det. Som jeg har skrevet før så er håp utrolig viktig.

Tusen takk til Aina Grunnsund, well done og lykke til videre. 🙂

Hele artikkelen kan du lese HER.


M.E. og stress – igjen!

08/07/2009

Da jeg første gang tok kontakt med M.E-foreningen fikk jeg høre at M.E. er en nevrologisk sykdom. Jeg fikk vite at Verdens Helseorganisasjon hadde klassifisert M.E. som en nevrologisk sykdom siden 1969. Men, det de ikke fortalte meg var at nevrologene  ikke er enige i at M.E. er nevrologisk.  At de fleste nevrologer ser på M.E. som en kroppslig respons på kronisk stress sa de ingenting om.  Jeg trodde på dem i begynnelsen, men etter å ha lest/hørt x antall pasienthistorier samt hatt mange samtaler med en bekjent som er lege har jeg innsett at  M.E. er en stresslidelse. 

Så og si samtlige symptomer kan relateres til stress. Hvorfor er det så vanskelig for enkelte M.E-pasienter å se det?  Kenny DeMeirleir har funnet at M.E-pasienter har bakterier i tarmen som ikke skal være der. Det er vel ikke så rart kanskje? Et normalt fungerende immunsystem ville selvsagt klart å hamle opp med disse bakteriene, men M.E-pasienter har ikke et normalt fungerende immunsystem. Og hvorfor ikke det? Fordi stress nedsetter immunforsvaret, så enkelt er det!

Hvis det ikke er en stresslidelse, hvorfor er det da kun stressreduserende tiltak som ser ut til å ha virkning? Jeg har lest blant annet på M.E-forumene at folk rapporterer bedring av følgende:

AAA (aktivitetsavpassning).

qigong (kinesisk treningsform som demper stress).

Meditasjon (Mot stress).

Avspenning (Demper også stress).

Lightning Process (Div. øvelser som demper adrenalinproduksjonen)

Papayakapsler (løser opp myntruller i blodet som dannes ved kronisk stress).

Det er også et faktum at mange M.E.syke bruker beroliggende medikamenter.

Så leser jeg på DENNE bloggen som er skrevet av en M.E-pasient at hun sliter med smerter i kjeven. Hun får flere kommentarer fra andre M.E-pasienter som sliter med det samme. Ingen av dem forstår hvorfor de får disse smertene i kjeven. Vel, smerter i kjeven kan også være et tegn på stress:

Forskerne mener at det kan være forskjellige årsaker til smerter i kjeven. Hos noen antas det at tilstanden kan skyldes stress og anspent bruk av kjevemuskulaturen.

Noen M.E-pasienter tviholder fortsatt på at M.E er en nevrologisk sykdom. Det er 40 år siden WHO klassifiserte M.E. som en nevrologisk lidelse (det var visst forresten tilfeldig har jeg lest et eller annet sted) og mye har skjedd innen forskningen siden den gang. Jeg velger dessuten å stole på nevrologene når de sier at M.E. ikke er nevrologisk. 🙂


Historien om Thomas

05/07/2009

Dette er historien om M.E. syke Thomas Overvik som har vært en av landets aller sykeste M.E.pasienter. (Før han tok LP-kurs).

Trønderavisa har hatt en serie artikler om Thomas og hans familie. Fra en av artiklene:

Thomas er absolutt pleietrengende, ute av stand til å spise selv. Han greier ikke å komme seg på do, og kan ikke spise selv. Han lider også av alvorlig matintoleranse og må ha spesialtilpasset mat. Han tåler ikke lys og lyder og ligger derfor med hørselvern. Han følger ikke vanlig døgnrytme, og veksler mellom søvn og våken tilstand.

Her er linker til artiklene:

Trønderavisa

Trønderavisa

Trønderavisa

Trønderavisa

Randi Størseth har laget en dokumentar om M.E-Thomas:

Trønderavisa

Her er traileren til filmen:

Jeg har lest på M.E.forumet at det går veldig bra med Thomas nå. Om han er helt frisk enda vet jeg ikke, men han er ihvertfall ute av senga og har fått livet sitt tilbake. Det kan tenkes at dokumentaren blir vist på NRK eller TV2, det hadde i tilfelle vært veldig bra sånn at andre M.E.pasienter kan se at det er mulig og bli frisk uansett hvor syk du er. Håp er utrolig viktig!


M.E.= kronisk stressreaksjon?

13/06/2009

Mellom 10.000 og 20.000 nordmenn er rammet av den mystiske tilstanden ME eller kronisk utmattelsessyndrom. En norsk forsker har kommet ett skritt videre i jakten på årsaken til tilstanden.

– Hos friske ungdommer slås stressreaksjoner av og på. Ungdom med ME er derimot kroppslig stresset hele tida, og de reagerer unormalt kraftig på for eksempel å reise seg opp og på nedkjøling, forklarer lege og forsker Vegard Wyller ved Barneklinikken på Rikshospitalet.

– Det er som om de løper maraton hele tida, selv om de bare ligger stille. Det er lett å skjønne at kroppen oppfatter dette som en voldsom belastning utdyper han.

adrenalin
I sin doktoravhandling konkluderer Wyller med at denne kroniske stressreaksjonen kan være årsaken til ME.

Funnene kom fram etter at han sammenlignet 12-18-åringer som hadde syndromet, med friske ungdommer i samme alder. I hvile hadde pasientene blant annet høyere puls, blodtrykk, kroppstemperatur og adrenalinnivåer enn de friske.

Forsøkene ble gjort på ungdom, men Wyller tror de kan overføres også til voksne. Han mener resultatene kan forklare mange av pasientenes plagsomme symptomer.

Usikker årsak
Wyller kan ikke gi noe sikkert svar på hvorfor enkelte får en slik kronisk stressreaksjon.

– Enkelte studier viser at det har sammenheng med infeksjoner, mens andre hevder følelsesmessige belastninger er årsaken. For mange er det nok en kombinasjon av disse to som gjør at kroppen ikke klarer å slappe av.

—————————————————————————————-

Fra Aktiv Prosess sine sider:

En vedvarende stressrespons kan forklare mange av de andre vitenskapelige funnene omtalt over. Fenomenet oppstår i forbindelse med langvarige belastninger av både kroppslig og mental karakter; dette passer med at kronisk utmattelsessyndrom kan utløses av både langvarige infeksjoner, dramatiske livshendelser og andre påkjenninger. Hvordan vi mestrer slike belastninger henger sammen med gener og personlighet; dette harmonerer med at både arvelige egenskaper og visse personlighetstrekk disponerer for kronisk utmattelse. Endelig vil en vedvarende stressrespons ha uheldige konsekvenser for en rekke organsystemer, i tråd med det som er påvist ved kronisk utmattelsessyndrom. Spesielt er det grunn til å understreke at de dokumenterte hormonelle og immunologiske endringene er forenlige med en slik mekanisme.

En teori for kronisk utmattelsessyndrom der vedvarende stressresponser betraktes som den grunnleggende mekanismen, passer også med andre viktige kjensgjerninger:

  • Den forklarer hvorfor kognitiv atferdsterapi og andre psykologiske teknikker (som den mye omtalte lightening process) kan være til stor hjelp; gjennom slike metoder kan sympatikus påvirkes i betydelig grad.
  • Den avviser et markert skille mellom kropp og sjel, og forutsetter – i samsvar med moderne hjerneforskning – at både mentale og kroppslige prosesser kan bidra til sykdomsutviklingen.

Sistnevnte burde ikke være kontroversielt; det er for eksempel allment akseptert at dødsfall i nær familie øker risikoen for visse kreftformer, samtidig som arv, kosthold, røykevaner osv. selvsagt også har betydning. Samtidig åpnes det for viktige perspektiver. For hvis forekomsten av kronisk utmattelse øker kraftig, slik mye tyder på, er det rimelig å anta at samfunnsutviklingen kan være noe av forklaringen. Satt på spissen: Er de utmattede og stressede kroppene et produkt av vår rotløse tid?

—————————————————————————————–

Jeg synes det er viktig å ta med Bruun Wyllers forskning her, da jeg mener dette kan forklare litt hvorfor LP hjelper 🙂
—————————————————————————————–

Fra Aftenposten.no/meninger:

Utmattelsen skyldes at kroppens «stress-system» er konstant aktivt. Selv om personen selv ikke føler seg stresset, kjører kroppen sitt eget løp med stress-systemet permanent på – år inn og år ut. Dette er hovedårsaken til at ME-pasientene har svært dårlig søvn.
 
En ME-pasients største drøm er å finne stressbryteren som det står «AV» på, men den er dessverre godt gjemt.


Hvorfor hjelper LP for M.E.?

05/06/2009

Ja, hvorfor har egentlig Lightning Process vist seg å være et så effektiv hjelpemiddel for å bli bedre/frisk av M.E.? Her er et utdrag fra en artikkel i bladet ‘Mat og Helse’. Etter å ha lest dette vil du kanskje skjønne litt bedre hvorfor LP har hjulpet så mange til et bedre liv. 😀

Mental kontroll av ubevisste stressreaksjoner

Engelskmannen Phil Parker har utviklet en Lightning Process (ofte forkortet LP), altså en lynrask prosess for å bli symptomfri, som påstås å gi gode resultater i løpet av noen dager for en del ME-pasienter. Denne hurtigmetoden omfatter tilsvarende prinsipper som brukes i nevrolingvistisk programmering (NLP) ? en teknikk for å forandre negative tanker og atferdsmønstre. Hurtigmetoden har hentet ideer fra NLP, men brukes til å behandle ME som en fysisk sykdom, der man baserer seg på hjernens evne til å påvirke kroppen. Det grunnleggende ved teknikken går på å bevisstgjøre seg de negative, tilbakevendende periodene man har kommet inn i med sykdommen. Deretter brukes en kombinasjon av NLP, osteopati, selvhypnose og livsstilsveiledning til å forkorte og etter hvert fjerne disse periodene, slik at man kan få kontroll over helsa, selvoppfatningen og framtiden.

Hjernen kontrollerer kroppen
Hjernen kontrollerer hele kroppen ved å sende millioner av beskjeder som vi ikke er klar over, altså signaler som foregår ubevisst. Poenget med hurtigmetoden er å identifisere noen av de ubevisste signalene hjernen sender og endre dem. En av disse ubevisste hjerneprosessene kan ha med overproduksjon av hormonet adrenalin å gjøre, og dette antas å vedlikeholde mange av ME-symptomene.
Sentralt for hurtigmetoden er hypotesen om at adrenalin spiller en viktig rolle ved ME. Adrenalin produseres av binyrene og frigjøres som en respons på frykt, angst, fysisk trening og  særlig hos barn  raskt blodsukkerfall, altså ulike situasjoner preget av stress. Hormonet setter kroppen i det som er kjent som flukt eller sloss-situasjoner hvor blodsukkernivået øker som ledd i en forberedelse til kommende påkjenninger.

Adrenalinnivået
Parker tenker seg at de ME-syke er fanget i en adrenalinsløyfe, og å bryte denne onde sirkelen er en viktig del av behandlingen. Når friske mennesker blir utsatt for en eller annen form for stress, frigjøres først adrenalin og så kortisol. Når faren er over, reduseres adrenalinnivået. Hos ME-syke fortsetter imidlertid adrenalinet, i følge hypotesen, å holde seg høyt. Det er dette hurtigmetoden skal forsøke å motvirke. Det er ikke testet i forskning om ME-syke virkelig har for høyt adrenalinnivå, men det er generelt akseptert at dette over tid er uheldig. Hvis binyrene fortsetter å skille ut stresshormoner, fører dette til at de cellene, som danner dem, blir overbelastet og dermed skiller ut stadig mindre og dette gjør at man til slutt føler seg utmattet  akkurat som ved bruk av kokain, som lenge gir en følelse av at man har masse energi før man til lsutt krasjer.
Ifølge Parker kommer ikke symptomene tilbake hvis man fortsetter å bruke hans metode i det daglige. Det man lærer på kurs, må derfor følges opp jevnlig når man kommer hjem. Teknikken skal brukes til man er symptomfri, hvilket kan ta alt fra tre dager til noen måneder. Det anbefales at teknikken blir brukt i én måned.

1. trinn: Bevisstgjøring
Første steg i opplæringsprogrammet er å bli bevisst tankene som utløser en stressreaksjon i kroppen, for eksempel Jeg kommer aldri bli så frisk at jeg kan arbeide igjen?. For å stoppe en utløsende tanke må den ME-syke si bestemt Stopp! til seg selv halvveis gjennom tanken. Det forhindrer at de fysiologiske stressmekanismene utløses.

2. trinn: Positive tankemønstre
Neste steg er å skape nye, mer positive tankemønstre. I stedet for å bekymre seg over ikke å bli i stand til å gjøre noe fordi man er syk, kan man tenke seg at man har det bra og er i stand til å gjennomføre aktiviteten. Dette skal skape nye forbindelser i hjernen, som igjen stimulerer produksjonen av endorfiner, stoffer som gir god og behagelig hjernekjemi, i stedet for stresshormoner.
Pasienten må fortsette å bruke prosessen gjentatte ganger inntil ME-symptomene er borte. Som hjelp i prosessen plasseres spesielle kort med nøkkelord, for eksempel stopp og nå i et mønster på gulvet. Ideen er at å trå på kortene forsterker tankeprosessen.


M.E. er en stresslidelse/stresstilstand

02/06/2009

Kronisk utmattelsessyndrom, ogå kalt tretthetssyndrom, eller ME, er en sykdom som må tas på alvor i helsevesenet, sier barnelegen Vegard Bruun Wyller ved Rikshospitalet til Dagbladet.no. Han har tatt doktorgrad på temaet.

Wyller konkluderer med at ME kan betraktes som en stresslidelse:

– Vi vet at ME kan utløses av infeksjoner, og en infeksjon stresser kroppen. Også psykiske belastninger kan stresse kroppen. Vi vet at mange som får sykdommen har hatt et stressende liv. Stress kan altså være både av  psykisk og fysiologisk art, og ligge bak sykdomsutviklingen, sier Wyller.

Se også omtale av Wyller’s doktoravhandling i Tidsskrift for Den Norske legeforening.

———————————————————————————————–

Fagfolk er usamde om årsakene til kronisk utmattingssyndrom, også kjent som ME eller CFS. Dei fleste nevrologar meiner at dette er ein stresstilstand,  ikkje ein fysisk sjukdom.

– Sett frå ein nevrologisk ståstad er ME ein kroppsleg respons på kronisk stress, forklarar avdelingsoverlege Ole-Bjørn Tysnes ved Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus.

———————————————————————————————–

Patienter med kroniskt trötthetssyndrom har upplevt negativa livshändelser i ökad omfattning innan insjuknandet men det verkar som om de redan innan detta har kroppsliga symtom som skiljer sig från friska. Om förekomst av stress tidigare i livet vet vi inte så mycket idag. Orsaken är antagligen multifaktoriell där stress i olika former; mikrobiologisk stress i form av en infektion, fysisk stress i form av alltför aktiv kroppslig aktivitet, psykologisk stress med stress i hemmet, på arbetsplatsen eller en inre stress med stora krav hos en individ med en viss ärftlig disposition kan utlösa symtomen.

http://www.stressmottagningen.nu/trotthet.php

 

ADRENALIN SIN EFFEKT PÅ KROPP OG SINN

FYSISKE SYMPTOM SOM FØLGE AV KORTSIKTIG STRESS

Disse oppstår hovedsakelig når kroppen forbereder seg til en muligens fysisk fare og er forårsaket av adrenalin. Selv om du oppfatter disse symptom som ubehagelige og negative, så er de tegn på at kroppen er klar for en eksplosiv hendelse som består av en kamp om overlevelse eller høye krav:

FYSISKE SYMPTOM SOM FØLGE AV KORTSIKTIG STRESS

– Raskere hjertebank
– Økt svette
– Kaldere hudoverflatetemperatur
– Kalde hender og føtter
– Kvalmefølelse eller såkalte «sommerfugler i magen.»
– Rask pust
– Muskelspenninger
– Tørr munn
– Trang til vannlatning
– Diare

KORTSIKTIG STRESS SIN EFFEKT PÅ OPPFØRSELEN

Mens adrenalin bidrar til å overleve i «kjemp eller flykt» situasjoner, har det negativ effekt i situasjoner hvor denne faren ikke er tilstede:

– Forstyrrer fornuftige vurderinger og gjør det vanskelig å ta seg tid til å ta riktige avgjørelser.
– Det kan sterkt redusere positiviteten i jobben\aktiviteten man holder på med.
– Det reduserer evnen til finmotorikk.
– Det fører til at vanskelige situasjoner blir sett på som en trussel istedet for en utfordring.
– Det ødelegger den positive mentale innstillingen man trenger for å utføre aktiviteter som krever høy kvalitet ved å:
—-stimulerer negativ tankegang
—-har en negativ effekt på selvtilliten
—-innskrenket oppmerksomhetsfelt
—-forstyrrer fokusering og konsentrasjon og vanskeliggjør evnen til å takle distraksjoner
– Det forbruker mental energi og utfallet blir negativ energi som angst, frustrasjon, temperament og distrasksjon. Dette er mental energi som heller skulle vært brukt på å fokusere positivt på den aktiviteten man holder på med.

FYSISKE SYMPTOM SOM FØLGE AV LANGSIKTIG STRESS

Disse oppstår når kroppen har vært utsatt for adrenalin over lengre tid. For å forberede kroppen for en mulig farlig hendelse fører adrenalin resurser fra områder i kroppen som normalt står for vedlikeholdsarbeid, og ut til muskler istedet. Dette betyr jo da at om man er utsatt for adrenalin i en lengre periode, vil helsen forringes. Tegn på dette kan vise seg i form av:

– forandret apetitt
– hyppige forkjølelser
– sykdommer som astma, ryggsmerter, fordøyelseproblem, hodepine, utslett
– seksuell dysfunksjon
– muskel og leddsmerter
– følelse av intens og kronisk tretthet

MENTALE SYMPTOM GRUNNET LANGSIKTIG STRESS

Hvis man er utsatt for stress eller vært trett i lengre tid, er man mindre rustet til å tenke klart og fornuftig i problemstillinger. Dette kan føre til emosjonelle symptom:

– engstelse eller angst
– forvirring, konsentrasjonsproblem og redusert evne til å ta vanskelige avgjørelser
– en sykdomsfølelse
– Tap av kontroll og en overveldet følelse ifm. hendelser
– humørforandringer som: depresjon, frustrasjon, hjelpeløshet, utålmodighet, irritabilitet og rastløshet.
– tiltaksløs
– søvnproblem
– økt alkoholinntak og røyking
– redusert seksuell lyst
– hyppig bruk av medisin

FORANDRINGER I OPPFØRSEL GRUNNET LANGSIKTIG STRESS

Når du eller andre er stresset/høyt adrenalin nivå, kan dette føre til:

– høyere og raskere tale
– gjesping
– negelbiting, gnissing av tenner, nervøse håndbevegelser
– dårlig humør som å være irritert, gå i forsvarsposisjon, kritisk, aggressiv, irrasjonell, overreagering og emosjonelle reaksjoner
– redusert personlig effektivitet som: å være urealistisk negativ, ta urealistiske avgjørelser, konsentrasjonsproblemer og problemer med å ta avgjørelser, glemsom, gjøre mange feil, mer utsatt for ulykker.
– økt fraværenhet
– dårlig personlig hygiene/lite opptatt av utseende