Foredrag om Lightning Process 30.4 og 1.5

27/04/2011

DAGENS ANBEFALING:

Lørdag 30. april og søndag 1. mai holder Bjørg Kristin Langnes foredrag om Lightning Process på Åråsen konferansesenter, Lillestrøm. Foredragene holdes i tilknytning til messe samme helg med tema helse og livsstil, og er gratis for alle som besøker messa.
Lørdag starter foredraget kl 14.35 og søndag kl 14.30. Varighet 45 minutter.

Foredragsholder har selv vært M.E. syk i flere år og blitt frisk med treningsprogrammet Lightning Process, så dette kan være verdt å få med seg. 😀

Advertisements

Hypokondere sliter mer enn «normalt» syke

07/04/2010

Det er ny dansk forskning som konkluderer med at hypokondere faktisk har det verre fysisk og psykisk, enn folk med faktiske sykdommer, skriver Politiken.dk.

I undersøkelsen kommer det fram at hypokondere faktisk har større problemer både fysisk og psykisk, enn pasienter som har fått en spesifikk sykdom.

I artikkelen konkluderes det blant annet med at hypokondri er en vanskelig lidelse som både er kronisk, og også sterkt belastende for pasientene.

Hvis legene på et tidligere tidspunkt hører på pasientenes bekymring for egen helse, kan det bidra til å forhindre gjentatte konsultasjoner og medisinske undersøkelser. Det kan også hindre utviklingen av virkelig alvorlige medisinske plager som krever mer intensiv behandling, skriver forskerne i undersøkelsen.

————————————————————————————————-

Hypokondri

Hypokondri, også kalt helseangst, brukes om mennesker med overdreven angst for egen helse eller sykdommer.

Det vesentlige kjennetegnet, er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha alvorlige og fremadskridende sykdommer. Pasienten gir uttrykk for vedvarende plager, og selv normale fornemmelser og utslag, tolkes ofte som unormale av pasienten.

Hypokondri kan være en primær lidelse eller den kan opptre sekundært til eller parallelt med annen psykisk sykdom.

De fleste hypokondere følger godt med på hva som skjer i kroppen, og tolker mye av det de oppdager som tegn på alvorlig sykdom. Dette kan også føre til angst.

Kilde: Norsk helseinformatikk (nhi.no), lommelegen.no


Magetrøbbel kan være angst

01/03/2010

Som jeg skrev i dette innlegget så er matintoleranser i de fleste tilfellene kun en illusjon. Men, visste du at over halvparten av de som tror de lider av matintoleranse egentlig har angst eller depresjon?

– Psykiske faktorer har en mye større betydning enn vi trodde, det
er rett og slett det vanlige livet som setter seg i magen til pasientene,
sier professorTone Tangen på Psykiatrisk institutt ved Universitetet
i Bergen. Tangen har ledet en ny undersøkelse på sammenhengen
mellom mageplager og psykiatri. Dette er en del av det store
tverrfaglige MAI (matallergi og intoleranse)-prosjektet.

Tilbys behandling
Angst er den vanligste lidelsen hos magepasientene, som har vært
gjennom en omfattende psykiatrisk kartlegging. Kartleggingen
viser at i flertallet av tilfellene har magesmertene sammenheng med
livssituasjonen til pasientene. De som fikk diagnosen angst, depresjon
eller såkalte somatiseringslidelser blir nå tilbudt behandling ved
psykiatriske poliklinikker.
Man regner med at 10–15 prosent av befolkningen har alvorlige
mageplager. En liten andel av disse søker lege. Mye av dette er altså
plager som ikke skyldes feil på tarmsystemet.
– Mageplager blir en del av depresjonen. Mange av disse
pasientene er svært hardt rammet. De går ut i langvarige sykmeldinger
og en del blir uføretrygdet. Mange får da diagnosen muskel/
skjelettplager, for det er ganske vanlig at smerter i magen «smitter
over» til muskel og skjelett, sier Tone Tangen.

Krenkes av diagnose
Pasientene som har deltatt i undersøkelsen er stort sett glade for
at de får en «ny» diagnose, og peker på at det kan være med på å
alminneliggjøre slike problemer. Men en del føler seg også krenket.
Psykiateren tror dette skyldes forestillinger i befolkningen om at
dersom det er noe psykisk, har man egentlig ikke noe særlig plager.
– Faktum er at de somatiske plagene som er utløst av psykiske
faktorer ofte er mye mer smertefulle og alvorlige enn organiske plager.
Dersom man har store plager er det faktisk langt større sjanse for at
dette har sammenheng med psykisk belastning.
Mange blir veldig engstelige med en gang de kjenner smerter i
magen, da er det lett å skylde på maten, forklarer Tone Tangen. Hun
tror også en medvirkende forklaring til at så mange hevder at de har
matintoleranse, mens de egentlig sliter psykisk, er at en del leger er for slepphendte med å si at pasienten må holde seg unna spesielle
matvarer, i stedet for å virkelig prøve å avdekke hva som kan være
bakgrunnen for pasientens smerter.

Mest kvinner
Hos enkelte setter angst og depresjon seg i magen, dette er
sannsynligvis genetisk betinget. Hos andre kan det komme til
uttrykk i form av hodepine eller muskel/skjelettplager. To tredjedeler
av pasientene som sliter med magen er kvinner. Det er det samme
forholdstallet som for psykiske plager generelt.
Forskerne har ikke funnet at visse typer livsproblemer er mer
forbundet med mageplager enn andre. Tangen har ikke inntrykk av at
for eksempel samlivsproblemer er avgjørende. Det virker som at det
varierer veldig hva som utløser mageplager, og at det er en forutsetning
at man har en kropp der plagene setter seg i magen.

Kan ikke diagnostisere alle
En del magepasienter får diagnosen irritabel tarm, eller stressmage.
Det er fra før kjent at dette har psykiske årsaker. Det nye i Tangens
undersøkelse er at også de som tror at de har matintoleranse også har
problemer med psyken.
Hva så med dem som ikke har angst eller depresjon, men likevel
har magetrøbbel?
– Disse vet vi ikke helt hvordan vi skal forholde oss til, sier
Tangen. Hun tror at disse kan ha rett i at de har problemer med visse
typer matvarer, eksempelvis forskjellige typer karbohydrater eller
tilsettingsstoffer, og det kan også være noe underrapportering i forhold
til psykiske plager i denne gruppen.

Forskning.no


«Hjerteplager» er ofte angst

02/02/2010

Håper dette kan være en trøst for M.E. pasienter og andre som sliter med «hjerteplager» uten at legene finner noe galt med hjerte. Hjerteplager er nemlig ofte «bare» angst. Jeg mener ikke å bagatellisere angst, men jeg håper det kan være en trøst at det ihvertfall ikke er noe alvorlig fysisk galt i veien med dem.

Bare 4 av 100 som ble undersøkt for hjerteplager, hadde hjertesykdom. Nesten 40 prosent viste seg å ha angst.

Funnet er en del av doktorgradsavhandlingen til Egil Jonsbu. Han har intervjuet 160 pasienter ved Molde sykehus, skriver Romsdals budstikke.

Pasientene hadde alle fysiske plager, og ble utredet ved sykehuset for mulig hjertelidelse.

De fysiske plagene omfattet hjertesmerter og hjertebank.
Akuttpasienter var ikke med i studien.

Overrasket over resultatet

Jonsbu sier han er overrasket over at bare fire prosent av pasientene viste seg å ha fysisk hjertesykdom.

Seksjonsoverlege og hjertespesialist Arne Lied har deltatt i arbeidet med studien, og påpeker at det kan være vanskelig å skille angst og angina. Symptomene på panikkangst kan være vanskelige å vurdere.

Hele 39 prosent av de undersøkte viste seg å ha psykiatriske diagnoser som angst eller depresjon. Mange av pasientene var usikre på om de fysiske plagene deres var reelle.

Pasientene får normalt ingen oppfølging hvis hjertesykdom utelukkes.

Forsøkte terapi

20 av pasientene som ble friskmeldt for hjertesykdom, ble fulgt opp med tre terapitimer. De fikk blant annet undervisning om hjertet, og ble testet under anstrengelse.

Mange av pasientene opplevde det svært ubehagelig å anstrenge seg, og følte selv at kroppen ikke ville tåle det.

Pasientene ble oppfordret til fysisk aktivitet og til å belaste hjertet.

En evaluering ett år senere viste at den gruppen som fikk oppfølging hadde mindre angst og plager enn kontrollgruppen.


Vi blir gale av å leve!

01/08/2009

Jeg siterer litt fra denne artikkelen:

Vår moderne livsstil driver oss fra vettet sier psykolog.

Vår vestlige livsstil er i seg selv en risikofaktor for psykisk sykdom. Det sier psykolog Stephen Ilardi ved universitetet i Kansas til nyhetsnettstedet AOL News.
– I vårt moderne liv blir hjernens stressreaksjoner kontinuerlig aktivert av miljø og omgivelser.

Ilardi sier vi blir bombardert av e-post, tragiske nyheter, mellommenneskelige krav og forespørsler.

Enkelte kretser i hjernen reagerer på stresset som om det er en infeksjon. Dette fører til at vi blir sosialt tilbaketrukne, vi får lettere betennelser i kroppen og på sikt kan stresstilstanden føre til hjerneskader; i hippocampus, i pannelappen og i de basale hjernekjernene.

Under en konstant stresstilstand er du mer utsatt for betennelser, det er kroppens måte å forsvare seg på.

Stadige betennelser og infeksjoner kan ha stor innvirkning på din psykiske og mentale helse.

Kilde: Din Side