Forsker på legemiddel mot M.E.

09/08/2011

Dagens Medisin 12.07.2011:

«Stadig flere får diagnosen ”kronisk utmattelsessyndrom” (CFS) eller ”myalgisk encefalopati” (ME). Felles for sykehistoriene er lavt energinivå, men det dukker ofte opp nye forklaringsmodeller for årsakssammenhengene som fører til tilstandene. Dermed er det ikke overraskende et stort spenn i de ulike behandlingsalternativene. Flere hevder de har funnet årsaken til sykdommene, og kan behandle disse.

Nå går en gruppe forskere ved Oslo Universitetssykehus vitenskapelig til verks, og setter i gang en placebokontrollert dobbeltblindet intervensjonsstudie med legemiddelet klonidin for CFS- eller ME-syke ungdommer fra 12 til 18 år. Studien bærer navnet Norcapital, og søker nå etter deltakere. Det skriver Oslo Universitetssykehus på sine nettsider.

– Undersøkelsen kan gi oss et første, effektivt legemiddel mot ME. Vi tror at klonidin kan bli revolusjonerende i kampen mot sykdommen. Uansett vil den gi ny og viktig kunnskap om de underliggende årsakene til ME, sier overlege Vegard Bruun Wyller på Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus.

Legemiddelet klonidin er et sentralt virkende antiadrenergikum, og er indisert som et migreneprofylaktikum. Ifølge prosjektleder og overlege Vegard Bruun Wyller er de kroppslige stressreaksjonene som klonidin hemmer sannsynligvis en viktig del av de underliggende sykdomsmekanismene ved ME.

Halvparten av deltakerne i studien vil få klonidin, mens den andre halvparten får placebo i åtte uker. Samtlige blir grundig kartlagt i forhold til infeksjoner, endringer i immunsystemet, hormonnivåer, reaksjoner i det autonome nervesystemet og kognitive funksjoner.

I tillegg vil 15 av ungdommene bli trukket ut til meget grundig kartlegging av bestemte områder i hjernen ved hjelp av funksjonell MR-undersøkelse.»

 

Advertisements

En revolusjon i kampen mot M.E.

10/12/2010

Tester medisin på M.E. syke.

Forskningsprosjektet NorCAPITAL trenger 120 ungdommer i alderen 12-18 år til et forskningsprosjekt om kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Halvparten av ungdommene vil få legemiddelet klonidin, og halvparten vil få placebo («narremedisin») i åtte uker.

Legemiddelet klonidin hemmer kroppslige stressreaksjoner, som ifølge prosjektleder og overlege Vegard Bruun Wyller sannsynligvis er en viktig del av de underliggende sykdomsmekanismene ved ME.

Undersøkelsen kan gi oss et første, effektivt legemiddel mot ME. Vi tror at klonidin kan bli revolusjonerende i kampen mot sykdommen. Uansett vil den gi ny og viktig kunnskap om de underliggende årsakene til ME, sier Vegard Bruun Wyller på Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus.

Undersøkelsen NorCAPITAL (The Norwegian Study of Chronic Fatigue Syndrome in Adolescents: Pathophysiology and Intervention Trial) foregår i nært samarbeid med ledende nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Ønsker du å delta i forskningsprosjektet?
Ta direkte kontakt med Kari Gjersum i prosjektets sekretariat. Telefon: 23 07 00 76. Epost: kari.gjersum@oslo-universitetssykehus.no.


Nytt legemiddel mot M.E.?

05/02/2010

9000 – 18 000 nordmenn lider av sykdommen ME (kronisk utmattelsessyndrom). Ca. 600 av disse er ungdommer. Mange er så alvorlig rammet at de faller helt ut av skolen og mister kontakt med venner.

Det finnes pr. i dag ikke noe effektivt legemiddel mot ME. – Ved Enhet for kronisk utmattelsessyndrom, Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet) går vi nå i gang med et omfattende forskningsprosjekt der vi prøver ut legemiddelet klonidin hos ungdommer med ME, forteller prosjektleder og overlege Vegard Bruun Wyller. Dette legemiddelet hemmer kroppslige stressreaksjoner, som sannsynligvis er en viktig del av de underliggende sykdomsmekanismene ved ME. – Vi tror klonidin kan bli revolusjonerende i kampen mot ME, sier Wyller.

Hvordan foregår prosjektet?
120 ungdommer (12-18 år) skal delta i undersøkelsen; halvparten får klonidin og halvparten får placebo (narremedisin) i 8 uker. Samtlige blir grundig kartlagt i forhold til infeksjoner, endringer i immunsystemet, hormonnivåer, reaksjoner i det autonome (ubevisste) nervesystemet og kognitive (tankemessige) funksjoner. 15 av ungdommene vil dessuten bli trukket ut til meget grundig kartlegging av bestemte områder i hjernen vha. såkalt funksjonell MR-undersøkelse.

Undersøkelsen har fått navnet NorCAPITAL (The Norwegian Study of Chronic Fatigue Syndrome in Adolescents: Pathophysiology and Intervention Trial) og foregår i nært samarbeid med ledende nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. – Undersøkelsen kan gi oss et første, effektivt legemiddel mot ME – og uansett vil den gi ny og viktig kunnskap om de underliggende årsakene til ME, understreker Wyller.

Se også innslag på NRK Østnytt. 

Jeg tenker at jenta i innslaget og andre barn og unge med M.E. kunne hatt like stort utbytte av et LP-kurs for å stoppe de kroppslige stressreaksjonene. Det beste må vel være å bli frisk på en naturlig måte framfor å tilføre kroppen kjemiske stoffer?


Vegard Bruun Wyller får støtte av Bjørn Grinde fra Folkehelseinstituttet

03/11/2009

Den 8.oktober kom det mange trodde var et gjennombrudd  i forskningen på CFS/M.E. Forskere hadde funnet at 67 prosent av M.E-pasientene hadde viruset kalt XMRV.

Noen dager senere ble lege og M.E.forsker Vegard Bruun Wyller intervjuet om det nye funnet på radio. 

I programmet sa han at det er mye som taler for at det ikke er viruset som forårsaker sykdommen. Videre sa han: Vi vet at mange typer infeksjoner henger sammen med M.E. Virus kan ligge latent i kroppen og disse kan dukke opp og gjøre deg syk når immunforsvaret blir svekket f.x. når du er stresset.

I programmet Puls på NrK1 02.11. sa Bjørn Grinde fra Folkehelseinstituttet akkurat det samme som Wyller at det er andre tilleggsårsaker som gjør at man får M.E. Viruset alene er altså ikke nok til å utvikle sykdommen. Han nevnte også dette med at M.E. har blitt koblet til flere virus også tidligere.

Som jeg har skrevet før så mener jeg i likhet med mange leger og forskere at M.E. = summen av belastninger, både fysiske og psykiske!


M.E.ekspert Vegard Bruun Wyller: Ikke gjennombrudd i M.E.forskningen!

16/10/2009

Den 8.oktober kom kunngjøringen om at Dr. Judy Mikovits fra det amerikanske forskningsinstituttet The Wittemore‐Peterson Neuro‐Immune Institute (WPI) ved Universitetet i Reno i Nevada, hadde lagt  frem en studie som kunne føre til et gjennombrudd i forståelsen av M.E. tilstanden.

I de fleste medier ble det slått stort opp at dette var det store gjennombruddet i M.E.forskningen. Jeg ble i grunn skeptisk med én gang jeg hørte om dette nye funnet. Har vi ikke hørt dette før? At M.E. er knyttet til virus? Joda, M.E. har blitt knyttet  til både Epstein Barr, herpes og enterovirus.  Nå kan det se ut som jeg fikk rett i mine antagelser om at dette på ingen måte er noe gjennombrudd i M.E.forskningnen.

Overlege og M.E.forsker Vegard Bruun Wyller ble 14. oktober intervjuet i NRK p2’s «Verdt å vite» og han sier at dette er interessante funn, men kanskje ikke noe gjennombrudd. Videre sier han at det her nok en gang blir dokumentert at M.E. blir forbundet med virusinfeksjoner, men det vi ikke vet så mye om er hvordan den forbindelsen er.

Han mener det er mye som taler for at det ikke er viruset som forårsaker sykdommen. Han sier: Vi vet at mange typer infeksjoner henger sammen med M.E. Virus kan ligge latent i kroppen og disse kan dukke opp og gjøre deg syk når immunforsvaret blir svekket f.x. når du er stresset.

Han sier at det er ingenting som taler for at det nyoppdagede viruset er den ene årsaken som utløser M.E. De aller fleste fagfolk vil være enige om at M.E. forårsakes av et samvirke av mange ting og slik er de fleste sykdommer sier han. Han tror heller ikke at en mirakelpille for M.E. vil komme.

Du kan høre hele intervjuet med Wyller HER. Han kommer inn ca. halveis ut i sendingen.

——————————————————————————————

Siden 2000 har Vegard Bruun Wyller vært tilknyttet Barnehjerteseksjonen ved Barneklinikken, Rikshospitalet, som er det nasjonale senteret for barn med medfødt hjertefeil. Han har vært faglig ansvarlig for den kliniske utredningen av ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (ME) ved Barneklinikken siden 2005. De tre siste årene har han ledet et forskningsprosjekt knyttet til dette. Prosjektet er et samarbeid mellom Barneklinikken og Avdeling for fysiologi, Universitetet i Oslo. Bruun Wyller er også medlem av en ekspertgruppe i Kunnskapssenteret, Sosial- og helsedirektoratet, som skal vurdere det vitenskapelige grunnlaget for diagnostikk og behandling av kronisk utmattelsessyndrom (ME).

Vegard Bruun Wyller er også forfatter av boken «Det friske og det syke mennesket». 


M.E. er en stresslidelse/stresstilstand

02/06/2009

Kronisk utmattelsessyndrom, ogå kalt tretthetssyndrom, eller ME, er en sykdom som må tas på alvor i helsevesenet, sier barnelegen Vegard Bruun Wyller ved Rikshospitalet til Dagbladet.no. Han har tatt doktorgrad på temaet.

Wyller konkluderer med at ME kan betraktes som en stresslidelse:

– Vi vet at ME kan utløses av infeksjoner, og en infeksjon stresser kroppen. Også psykiske belastninger kan stresse kroppen. Vi vet at mange som får sykdommen har hatt et stressende liv. Stress kan altså være både av  psykisk og fysiologisk art, og ligge bak sykdomsutviklingen, sier Wyller.

Se også omtale av Wyller’s doktoravhandling i Tidsskrift for Den Norske legeforening.

———————————————————————————————–

Fagfolk er usamde om årsakene til kronisk utmattingssyndrom, også kjent som ME eller CFS. Dei fleste nevrologar meiner at dette er ein stresstilstand,  ikkje ein fysisk sjukdom.

– Sett frå ein nevrologisk ståstad er ME ein kroppsleg respons på kronisk stress, forklarar avdelingsoverlege Ole-Bjørn Tysnes ved Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus.

———————————————————————————————–

Patienter med kroniskt trötthetssyndrom har upplevt negativa livshändelser i ökad omfattning innan insjuknandet men det verkar som om de redan innan detta har kroppsliga symtom som skiljer sig från friska. Om förekomst av stress tidigare i livet vet vi inte så mycket idag. Orsaken är antagligen multifaktoriell där stress i olika former; mikrobiologisk stress i form av en infektion, fysisk stress i form av alltför aktiv kroppslig aktivitet, psykologisk stress med stress i hemmet, på arbetsplatsen eller en inre stress med stora krav hos en individ med en viss ärftlig disposition kan utlösa symtomen.

http://www.stressmottagningen.nu/trotthet.php

 

ADRENALIN SIN EFFEKT PÅ KROPP OG SINN

FYSISKE SYMPTOM SOM FØLGE AV KORTSIKTIG STRESS

Disse oppstår hovedsakelig når kroppen forbereder seg til en muligens fysisk fare og er forårsaket av adrenalin. Selv om du oppfatter disse symptom som ubehagelige og negative, så er de tegn på at kroppen er klar for en eksplosiv hendelse som består av en kamp om overlevelse eller høye krav:

FYSISKE SYMPTOM SOM FØLGE AV KORTSIKTIG STRESS

– Raskere hjertebank
– Økt svette
– Kaldere hudoverflatetemperatur
– Kalde hender og føtter
– Kvalmefølelse eller såkalte «sommerfugler i magen.»
– Rask pust
– Muskelspenninger
– Tørr munn
– Trang til vannlatning
– Diare

KORTSIKTIG STRESS SIN EFFEKT PÅ OPPFØRSELEN

Mens adrenalin bidrar til å overleve i «kjemp eller flykt» situasjoner, har det negativ effekt i situasjoner hvor denne faren ikke er tilstede:

– Forstyrrer fornuftige vurderinger og gjør det vanskelig å ta seg tid til å ta riktige avgjørelser.
– Det kan sterkt redusere positiviteten i jobben\aktiviteten man holder på med.
– Det reduserer evnen til finmotorikk.
– Det fører til at vanskelige situasjoner blir sett på som en trussel istedet for en utfordring.
– Det ødelegger den positive mentale innstillingen man trenger for å utføre aktiviteter som krever høy kvalitet ved å:
—-stimulerer negativ tankegang
—-har en negativ effekt på selvtilliten
—-innskrenket oppmerksomhetsfelt
—-forstyrrer fokusering og konsentrasjon og vanskeliggjør evnen til å takle distraksjoner
– Det forbruker mental energi og utfallet blir negativ energi som angst, frustrasjon, temperament og distrasksjon. Dette er mental energi som heller skulle vært brukt på å fokusere positivt på den aktiviteten man holder på med.

FYSISKE SYMPTOM SOM FØLGE AV LANGSIKTIG STRESS

Disse oppstår når kroppen har vært utsatt for adrenalin over lengre tid. For å forberede kroppen for en mulig farlig hendelse fører adrenalin resurser fra områder i kroppen som normalt står for vedlikeholdsarbeid, og ut til muskler istedet. Dette betyr jo da at om man er utsatt for adrenalin i en lengre periode, vil helsen forringes. Tegn på dette kan vise seg i form av:

– forandret apetitt
– hyppige forkjølelser
– sykdommer som astma, ryggsmerter, fordøyelseproblem, hodepine, utslett
– seksuell dysfunksjon
– muskel og leddsmerter
– følelse av intens og kronisk tretthet

MENTALE SYMPTOM GRUNNET LANGSIKTIG STRESS

Hvis man er utsatt for stress eller vært trett i lengre tid, er man mindre rustet til å tenke klart og fornuftig i problemstillinger. Dette kan føre til emosjonelle symptom:

– engstelse eller angst
– forvirring, konsentrasjonsproblem og redusert evne til å ta vanskelige avgjørelser
– en sykdomsfølelse
– Tap av kontroll og en overveldet følelse ifm. hendelser
– humørforandringer som: depresjon, frustrasjon, hjelpeløshet, utålmodighet, irritabilitet og rastløshet.
– tiltaksløs
– søvnproblem
– økt alkoholinntak og røyking
– redusert seksuell lyst
– hyppig bruk av medisin

FORANDRINGER I OPPFØRSEL GRUNNET LANGSIKTIG STRESS

Når du eller andre er stresset/høyt adrenalin nivå, kan dette føre til:

– høyere og raskere tale
– gjesping
– negelbiting, gnissing av tenner, nervøse håndbevegelser
– dårlig humør som å være irritert, gå i forsvarsposisjon, kritisk, aggressiv, irrasjonell, overreagering og emosjonelle reaksjoner
– redusert personlig effektivitet som: å være urealistisk negativ, ta urealistiske avgjørelser, konsentrasjonsproblemer og problemer med å ta avgjørelser, glemsom, gjøre mange feil, mer utsatt for ulykker.
– økt fraværenhet
– dårlig personlig hygiene/lite opptatt av utseende